Kristine og Johanne

Her er vår side, hvor vi med svært ujevne mellomrom kommer til å publisere bilder og tekst om livet i familien Waage Fure.

søndag, desember 17, 2006

2006, i kortversjon

Her kommer en liten førsjulsoppdatering fra familien Waage Fure Nilsen (det er mulig at et bloggejulekort oppleves som upersonlig, men alternativet akkurat nå er intet julekort i det hele tatt...)

AKKURAT NÅ: To unger er endelig i seng, huset er bombet, vi sitter utslitte i sofaen har som vanlig glemt å handle noe godt til førsjulskvelden. Det er med andre ord på tide å sette seg ned foran pc-en og oppsummere året som har gått.

Vi gikk inn i 2006 med vissheten om at nok en liten astronaut, Johanne, hadde begynt nedstigningen mot et jordisk liv. Hele vinteren ble preget av Hildes graviditet, men vi kom oss en del på ski likevel, og vi hadde opptil flere flotte pulkturer og endel toppturer for Anders sin del, blant annet på Highcamp Lyngen.

Kristine, som nå er 2 år og 7 måneder, begynte sin skikarriere før fylte to år.
Hun bærer på mye entusiasme, og et utrettelig pågangsmot uansett hva hun driver med, og veksler stadig mellom et fandenivoldsk glimt i øyet og søt kosejentesjarm som kan smelte den mest urokkelige. Skummelt:-)
Det siste året har hun hatt en utrolig språkutvikling, og snakker nå i lange, kompliserte setninger om alt det som opptar henne. Hun har arvet sin mors detaljert og strukturerte sinnelag, og sin fars evne til å koble ut omgivelsene helt. Hun har deltatt på en barnesanggruppe hos Pinocchio i hele høst, og er blitt veldig glad i å synge, tromme og danse. Som sin far.

Utover våren ble den forestående fødselen et mer og mer dominerende aspekt ved tilværelsen. Likevel fikk vi blant annet lagt inn en padletur fra Gudvangen til Flåm i mars (bildet). Da Johanne på dramatisk vis kom til verden på årets lengste dag (21. juni), var det deilig å kunne puste lettet ut, og konsentrere seg om å etablere livet som tobarnsforeldre. Nå føler vi at rammene for tilværelsen sakte men sikkert utvider seg.

Været denne første sommeren var fantastisk, og vi hadde mange flotte dager både i Stryn og med kajakk eller fridykkerdrakt blant øyer og holmer vest for Bergen. I begynnelsen opplevde vi Johanne som noe mer sensitiv enn sin utagerende storesøster, men i det siste har vi opplevd henne som veldig robust. Det kan selvsagt skyldes at Kristine finner stor glede i å dra henne rundt etter beina, løfte henne og slippe henne i gulvet og stå oppå henne med hele sin vekt osv. Nå er de begge to blitt sprudlende, sangvinske karakterer - de finner stor glede i hverandre, og de nyter livet som familiens overhoder.

Hilde på sin side nyter rollen som hjemmeværende mamma, og skal ikke tilbake i jobb før i mai. Da går hun tilbake stillingen som anestesisykepleier på Kvinneklinikken på Haukeland. Som de fleste mødre i permisjon, tilbringes dagene trillende – enten i byen eller på byfjellene, sammen med andre unge nybakte mødrevenninner. Hilde gleder seg til vinteren, og er fast bestemt på å komme seg mye på ski. Så langt har vinteren her i vest vært en varm og våt affære her, og alle gamle nedbørsrekorder er gjort til skamme. Det er nesten morsomt, på en parodisk måte. Men bare nesten.



Anders har hatt et år i endringens tegn. Ved juletider i fjor kjøpte han en eierpost i selskapet Njord AS, som driver med kajakk-guiding. Dette preget store deler av våren og sommeren hans, og har medført nye, gode venner og masse spennende erfaringer! I tillegg har selskapet Dreis AS begynt å svive rundt. Nå på seinhøsten fikk han (sammen med Kaia Finne) oppdraget som prosjektleder for Innovativ Fjordturisme, et utviklingsprosjekt for reiselivet i FjordNorge-regionen. En kjempeutfordring!

Anders arbeider nå kun sporadisk i Fri Flyt, men har denne høsten bidratt som medforfatter av boken ”Toppturer i Norge”. I tillegg er han trommis i bandet Kommode (bildet) – som stadig har inspirerte øvinger til alt for sein på kveld, og som debuterte på en liten Norgesturne sammen med ”The Whitest Boy Alive”

denne høsten. En gang, i fremtiden kommer det en plate som er verdt ventetiden i gull.Kort oppsummert:
Livet går sin gang, og vi koser oss i småbarnsfamilieland. Det er liksom ikke noe å diskutere at akkurat disse årene av livet innebærer noe begrenset mobilitet og fleksibilitet, og at vi gjerne skulle ha sett enkelte venner og familiemedlemmer mer enn vi har gjort. Vel vitende om dette satser vi likevel på et aktivt, morsomt 2007 – med høy sosial profil.

Sjekk fotografiene vi har lagt ut på Flickr.com

God jul, og et inspirert nyttår ønskes alle!

Johanne, Kristine, Hilde og Anders